Er tidlig og sent 1980-tall det samme?
Nei. Kravene til isolasjon og energibruk ble skjerpet gjennom perioden, og et hus fra 1981 kan være bygget annerledes enn et fra 1988.
Variasjonen er stor også på tvers: mellom eneboliger og rekkehus, ferdighus og arkitekttegnede boliger, flate og skrå tak, hus med kjeller, sokkel eller plate på mark, naturlig ventilasjon og mekanisk avtrekk, direkte elektrisk og vannbåren oppvarming.
Byggeåret alene holder derfor ikke. Tegninger, tilstandsrapport, bilder og dokumentasjon på tidligere arbeider hører med i vurderingen.
Hva er vanlig i denne boligmassen?
Mange boliger fra perioden har omtrent 10–20 centimeter isolasjon i deler av konstruksjonen, tolags isolerglassvinduer, mekanisk avtrekk eller naturlig ventilasjon, panelovner og elektriske varmekabler, vedovn som tilleggsvarme, kaldt loft eller isolert skråtak, begrenset varmegjenvinning, og lokale luftlekkasjer rundt vinduer og overganger.
Boligen kan altså være vesentlig bedre enn et eldre hus og likevel ha stort potensial for bedre komfort og lavere oppvarmingsbehov.
Bør huset totalrehabiliteres?
Nei, ikke bare fordi det ikke holder dagens energistandard.
Et godt vedlikeholdt 1980-tallshus fungerer som regel bra. Se derfor først etter tiltak som løser et vedlikeholdsbehov, gir stor komfortforbedring, kan utføres uten omfattende inngrep, reduserer energibruken til en rimelig kostnad, eller forbereder boligen på senere oppgraderinger.
En trinnvis plan er nesten alltid bedre enn å gjennomføre alt samtidig. Da kan hvert tiltak gjøres når det er billigst å gjøre det.
Hva finner du på loftet?
Ofte 15–20 centimeter isolasjon. Bedre enn tiårene før, men mindre enn dagens nivå.
Før etterisolering bør du kontrollere:
- Om isolasjonen ligger jevnt
- Om den er tørr og uskadd
- Om det er luftlekkasjer rundt gjennomføringer
- Hvor tett loftsluken er
- Om det finnes kondens, misfarging eller mugglukt
- Om luftingen ved raft, gavl eller møne fungerer
Har boligen isolert skråtak i stedet for kaldt loft, er dette en annen og mer krevende konstruksjon. Der må isolasjon, lufting, undertak og dampsjikt fungere sammen, og etterisolering krever mer planlegging.
Hva med rør, ventilasjon og elektrisk anlegg?
De hører med i planen, selv om de ikke er energitiltak.
Har huset blitt tettere gjennom nye vinduer og etterisolering uten at ventilasjonen ble oppgradert, kan resultatet bli kondens, høy luftfuktighet og innestengt lukt. Da er ventilasjonen det første som må løses.
Sjekk også hva som faktisk ble skiftet ved tidligere oppussing. Nye armaturer og et nytt sikringsskap betyr ikke at rør eller kurser bak veggene er nye.
Hva er den egentlige risikoen?
At flere kostbare bygningsdeler når slutten av levetiden i samme periode.
Et eldre bad, original drenering, et tak med usikker historikk og et delvis oppgradert elektrisk anlegg kan hver for seg se håndterbare ut. Samlet er de et helt annet budsjett.
Derfor er poenget med en plan ikke å gjøre alt, men å vite hva som kommer – og å legge energitiltakene inntil det vedlikeholdet du uansett må gjennom.