Er et hus fra 1971 det samme som et fra 1979?
Nei, og det er en viktig forskjell.
Energikrisen midt i tiåret førte til at isolasjon og energisparing fikk langt mer oppmerksomhet. Utviklingen gikk raskt, og to hus fra samme tiår kan derfor være bygget etter ganske ulike prinsipper.
Mange boliger er dessuten oppgradert senere. Kartlegg isolasjon i tak, vegger og gulv, vinduenes alder og U-verdi, taktekking og undertak, kledning og vindsperre, drenering og grunnmur, ventilasjon, oppvarmingssystem, tilbygg og ombygginger, og faktisk energiforbruk.
Finnes det dokumentasjon på senere arbeider, skal den brukes. Ikke legg standardverdier for byggeåret til grunn når du har noe bedre.
Hva er vanlig i et 1970-tallshus?
Mange hus fra perioden ble bygget med omtrent ti centimeter isolasjon i vegger og tak, men både tykkelse og utførelse varierer.
Andre vanlige trekk er tolags isolerglassvinduer, naturlig ventilasjon eller mekanisk avtrekk, elektrisk oppvarming, vedovn eller et eldre vannbårent anlegg, kaldt loft, sokkeletasje eller kjeller, flate eller slake tak på enkelte hustyper, og kuldebroer med lokale luftlekkasjer.
Et godt vedlikeholdt 1970-tallshus kan fungere helt fint. Energistandarden ligger likevel som regel et godt stykke under moderne nivå.
Hvorfor bør tak og loft undersøkes først?
Fordi både skadepotensialet og varmetapet er størst der.
Kontroller loftet og taket:
- Lekkasje- eller kondensspor
- Mugglukt og misfarging
- Sammenklemt eller ujevn isolasjon
- Luftlekkasjer fra boligen
- Utett loftsluke
- Blokkert lufting ved raft
- Utette kanaler
- Tilstanden på selve taktekkingen
På et tilgjengelig kaldt loft er etterisolering ofte fornuftig. Lufttetting mot boligen og fortsatt lufting av loftet må sikres før mer isolasjon legges.
Skal taktekkingen uansett skiftes, bør etterisolering og eventuelle solceller vurderes i samme prosjekt. Det er da rigg og stillas allerede er betalt.
Hvordan tetter du uten å kvele huset?
Ved å tette lekkasjene, ikke ventilene.
Lokale luftlekkasjer rundt vinduer, dører, gulv og tak kan tettes med god effekt og lav kostnad. Ventiler som er der for å gi friskluft, skal derimot ikke stenges.
Blir huset vesentlig tettere, må ventilasjonen løses kontrollert. Det gjelder særlig når nye vinduer og etterisolering kommer i samme runde.
Hva med sokkeletasjen og kjelleren?
Der ligger ofte det som ikke er gjort.
Se på hvordan boligen ligger i terrenget, og hvordan vannet ledes bort fra grunnmuren. Kjellerlukt, saltutslag, innkledde vegger mot terreng, terreng som heller inn mot huset og takvann som slippes ut ved grunnmuren er alle tegn verdt å følge opp.
Skal kjellerveggen isoleres innvendig, bør fuktforholdene være avklart først. Innvendig isolasjon på en vegg med vannbelastning utenfra flytter problemet inn i konstruksjonen.
Når bør vinduer og vegger tas?
Vinduer når de er skadet eller punkterte. Vegger når kledningen uansett skal skiftes.
Tolags isolerglass fra perioden har normalt dårlig isolasjonsevne, og mange ruter er punktert etter femti år. Men er karmene i god stand, kan vedlikehold, nye lister eller nytt glass være et rimeligere alternativ.
Utvendig etterisolering av vegg krever ny vindtetting, utlekting, kledning og tilpasning rundt vinduer og takutstikk. Som frittstående energitiltak er det sjelden lønnsomt. Som del av en fasaderehabilitering ser regnestykket helt annerledes ut.
Vurderer du å kjøpe et slikt hus? Les også Takseringshjelpens guide til typiske problemer i hus fra 1970-tallet.