Hvor mye sier byggeåret?
Nok til å lage en sjekkliste. Ikke nok til å planlegge et prosjekt.
Mange boliger fra tiåret har fått nye vinduer, etterisolering, tilbygg eller en ny oppvarmingsløsning underveis. Før du planlegger noe, må du vite hva som er originalt, hva som er oppgradert, når arbeidene ble gjort, og om det finnes tegninger og fakturaer.
Legg til hvor mye isolasjon konstruksjonene faktisk har, om det finnes tegn til fukt eller skade, hvordan boligen ventileres, og hvor mye energi den bruker. En nyere tilstandsrapport, salgsoppgave, bilder og egenerklæring gir ofte et godt grunnlag for den første vurderingen.
Hva er typisk for perioden?
Et typisk hus fra 1960-tallet kan ha rundt ti centimeter isolasjon i vegger eller tak, kuldebroer ved etasjeskillere og grunnmur, luftlekkasjer rundt vinduer, gulv og tak, eldre toglagsvinduer, kald kjeller eller sokkeletasje, naturlig ventilasjon, og et kaldt loft med begrenset isolasjon.
Men standardløsningene varierte, og tidligere eiere kan ha gjort både gode og mindre gode endringer. Konstruksjonen må undersøkes i den enkelte boligen.
Hva må avklares før noe annet?
Fukt og vedlikehold. Energitiltak skal ikke bygges over aktive problemer.
Undersøk:
- Taktekking og undertak
- Loftet for kondens, mugg og lekkasjespor
- Drenering og fukt i kjeller
- Råte rundt vinduer og dører
- Tilstanden på kledningen
- Kryperom hvis boligen har det
- Utette rør og ventilasjonskanaler
Fuktårsaken må håndteres før konstruksjonen etterisoleres eller lukkes. Isolasjon over et fuktproblem gjør det både verre og vanskeligere å oppdage.
Hvorfor er loftet ofte det første tiltaket?
Fordi mange 1960-tallshus har et kaldt loft som er lett å komme til.
Er isolasjonen tynn og tørr, gir etterisolering mye igjen for investeringen. Men rekkefølgen på selve arbeidet er viktig.
Kontroller loftets tilstand. Tett luftlekkasjer fra rommene under, og forbedre tettingen rundt loftsluken. Sørg for at ny isolasjon ikke blokkerer luftingen ved raft. Kontroller gjennomføringer og brannsikring rundt pipe.
Mer isolasjon gjør loftet kaldere. Er lufttettingen dårlig, lekker fuktig inneluft opp og kondenserer. Tett først, isoler etterpå.
Kan du tette trekken uten å tette huset?
Ja, og forskjellen er viktig.
Utettheter rundt vinduer, gulv og tak gir varmetap og dårlig komfort. Tettelister og utbedring av lokale luftlekkasjer er rimelige tiltak med rask effekt.
Men ventiler skal ikke tettes ukritisk. Når huset blir tettere, må friskluft og avtrekk fortsatt ivaretas. Ved en større oppgradering bør ventilasjonen planlegges sammen med nye vinduer og etterisolering, ikke som en ettertanke.
Hva gjør du med vinduene?
Originale isolerglassvinduer fra 1960-tallet har normalt betydelig dårligere isolasjonsevne enn moderne vinduer. Det betyr likevel ikke at de må ut.
Utskifting er mest aktuelt når treverket har råte eller store skader, isolerglasset er punktert, det trekker rundt karmene, restlevetiden er kort, eller fasaden samtidig skal oppgraderes.
Er karmene i god stand, kan vedlikehold, nye tetningslister eller oppgradering av glasset være et fullgodt alternativ. Vurder hele kostnaden og bygningens uttrykk, ikke bare U-verdien.