La oss illustrere med et hus i Bærum, bygget i 1997.
Det var i pen stand. Godt vedlikeholdt, ingenting å utsette på utsiden. Termograferingen ble gjort på en dag som knapt burde gi utslag i det hele tatt — bare ti graders forskjell mellom ute og inne, lettskyet, nesten vindstille.
Hva tror du kameraet fant i et så rolig hus, under så svake forhold?
Jo — lekkasjer. Bak stikkontaktene. Rundt lyspunktene i taket. Mellom listverket og panelet, i både himling og vegg. Så mange og så tydelige at lekkasjetallet ble anslått til rundt 6 luftvekslinger i timen — basert på erfaring fra tilsvarende hus, for dette huset ble ikke faktisk trykktestet.
Eieren fyrte med bjørkeved i en åpen peis når det ble kaldt. Til 220 øre kilowattimen — dyrere enn strømmen han prøvde å spare.
Et hus kan se ferdig og velholdt ut utenpå, og likevel lekke som et hus fra syttitallet der ingen ser det. Det er nettopp det en energirådgiver er trent til å finne — ikke det som er synlig, men det som er usynlig og målbart.
Hva kartlegges først?
Hvordan boligen er bygget, og hvordan den brukes.
Kartleggingen omfatter:
- Byggeår og boligtype
- Størrelse og planløsning
- Vegger, tak, loft og gulv
- Vinduer og ytterdører
- Oppvarmingssystem og ventilasjon
- Tidligere oppgraderinger
- Faktisk energiforbruk
I tillegg kommer det du selv merker: trekk, kalde rom og ujevn temperatur.
Mye av dette finnes allerede i tegninger, tilstandsrapport, salgsoppgave, bilder og gamle fakturaer. Resten kommer fram i samtalen.
Hvor forsvinner varmen?
Gjennom bygningskroppen, og med luften som skiftes ut.
Rådgiveren vurderer isolasjonsnivå i tak, vegger og gulv, U-verdi for vinduer og dører, mulige luftlekkasjer, kuldebroer, ventilasjonsvarmetap, virkningsgraden i oppvarmingssystemet og hvordan varmtvann produseres og brukes.
Svaret varierer mer enn folk tror. I én bolig ligger det største potensialet på loftet. I neste er det varmepumpe, vinduer, styring eller ventilasjon som betyr mest. Det er nettopp derfor listen ikke kan settes opp på forhånd.
Hvorfor må tiltakene ses i sammenheng?
Fordi de påvirker hverandre.
Nye vinduer og bedre lufttetting reduserer trekken, men gjør det samtidig nødvendig å vurdere ventilasjonen. Etterisolering reduserer varmetapet, men løsningen må også være fuktsikker. En varmepumpe bør dimensjoneres etter boligens forventede varmebehov – særlig hvis huset senere skal etterisoleres.
En fornuftig rekkefølge er som regel: avklar vedlikehold og eventuelle skader, reduser unødvendig varmetap, sørg for forsvarlig ventilasjon, og vurder deretter oppvarmingsløsningen. Tiltak som berører samme bygningsdel bør samordnes.
Er det mest energibesparende tiltaket alltid det riktige?
Nei, og det er en vanlig misforståelse.
Rådgiveren må også veie investeringskostnad, forventet besparelse, levetid, vedlikeholdsbehov, komfort, teknisk risiko, planlagt oppussing, mulig Enova-støtte og hvor lenge du planlegger å eie boligen.
Et tiltak kan være fornuftig selv med lang tilbakebetalingstid, for eksempel når det samtidig løser et vedlikeholdsbehov eller gir vesentlig bedre komfort. Og et tiltak med god teoretisk besparelse kan være feil hvis det låser deg for senere.
Hva står i en energiplan?
Energiplanen beskriver:
- Hvilke tiltak som anbefales, og hvorfor
- Hvilken rekkefølge som er fornuftig
- Hvilke arbeider som bør samordnes
- Hva som bør undersøkes nærmere
- Hvilke tiltak som kan vente
- Hvilken dokumentasjon du bør skaffe
Planen er ment å brukes. Ta den med når du innhenter tilbud, så diskuterer du løsninger på et grunnlag leverandøren ikke har satt selv.
Jobber energirådgiveren for Enova?
Nei. En energirådgiver som oppfyller kompetansekravene, er verken ansatt eller godkjent av Enova. Rådgiveren opptrer på egne vegne.
For at rådgivningen skal kvalifisere til støtte, må virksomheten oppfylle Enovas kompetansekrav, det må utarbeides en energiplan, og fakturaen må være korrekt spesifisert.