Hvor mye ligger der fra før?
Mål det. Ikke anta det ut fra byggeåret.
I boliger fra 1960- og 1970-tallet er det ikke uvanlig å finne omtrent 10 centimeter mot et kaldt loft. På 1980-tallet ble 15–20 centimeter mer vanlig.
Men gammel isolasjon kan ha sunket sammen, blitt flyttet eller fått åpninger rundt gjennomføringer. Derfor bør tykkelsen måles flere steder, ikke ett.
Se samtidig etter om isolasjonen ligger jevnt, om den er tørr, om det finnes åpne felter, om den er klemt sammen, spor etter mus, misfarging, rim eller mugglukt – og luftlekkasjer rundt rør, kabler og loftsluke.
Er 30 centimeter alltid riktig?
Nei. Isolasjonsevnen bestemmes ikke av tykkelsen alene.
Materialtype, kuldebroer, luftlekkasjer og hvordan isolasjonen faktisk er lagt, påvirker resultatet. Tretti centimeter lagt med glipper virker dårligere enn tjue lagt riktig.
For mange eldre boliger med kaldt loft gir en samlet tykkelse på omtrent 30 centimeter en tydelig forbedring. SINTEF anbefaler minst 30 centimeter total isolasjon i mange boliger fra 1960- og 1970-tallet med kaldt loft.
Enova viser som eksempel at en økning fra 10 til totalt 25 centimeter kan gi en U-verdi på omtrent 0,17 W/m²K. Den faktiske verdien må likevel beregnes for den konkrete konstruksjonen.
Hva må gjøres før isolasjonen legges?
Lufttettingen. Alltid.
Varm og fuktig inneluft lekker opp gjennom himlingen. Når loftet etterisoleres, blir loftsrommet kaldere – og da øker faren for at den fukten kondenserer på undersiden av taket.
Tett derfor rundt:
- Loftsluke
- Rør og kanaler
- Elektriske gjennomføringer
- Pipe og andre brannsikre overganger
- Skjøter og åpninger i himlingen
- Innvendige vegger som fortsetter opp på loftet
Tettingen må gjøres med materialer som passer konstruksjonen. Rundt pipe og varme installasjoner må brannkrav ivaretas.
Blir luftingen blokkert?
Det er den vanligste feilen ved etterisolering av kaldt loft.
Luftingen ved raft, gavl eller møne må fungere også etter at isolasjonen er lagt. Ny isolasjon må ikke stenge luftespalten ved takfoten.
Det kan trengs vindsperreplater eller ledeplater som holder isolasjonen unna åpningen og fører luften opp langs undertaket. SINTEF anbefaler at vindsperresjiktet ved raft føres minst 200 millimeter over ferdig isolasjon.
Bør du bruke matter eller innblåst isolasjon?
Det kommer an på loftet.
Matter er praktiske når loftet er lett tilgjengelig og underlaget er jevnt. Innblåst isolasjon fyller godt rundt bjelker, rør og uregelmessige områder der matter gir glipper.
Uansett løsning er utførelsen det som avgjør. Glipper, sammenpressing og felter uten isolasjon reduserer effekten mer enn folk regner med. Skal loftet brukes til lagring, må gulvet bygges opp slik at isolasjonen ikke klemmes og luftingen ikke hindres.
Og et forbehold som gjelder alt over: etterisolering skal ikke brukes til å dekke over et eksisterende problem. Finner du taklekkasjer, kondens, mugg, råte eller fuktig isolasjon, må årsaken avklares før arbeidet fortsetter.
Hva krever Enova?
Per 22. august 2026 kan Enova dekke 25 prosent av godkjente kostnader, begrenset til 150 kroner per kvadratmeter og totalt 150 kvadratmeter.
Boligen må ha godkjent byggesøknad fra før 1. juli 1997. Ferdig tak eller loft må ha en dokumentert U-verdi på 0,18 W/m²K eller lavere. Fakturaen må vise isolert areal, oppnådd U-verdi, kostnader og opplysninger om leverandøren. Du må søke og få tilsagn før arbeidet starter.
